Samhold og den gode samtalen

0
52

En god samtale

Har du noen gang gruet deg til en samtale som faktisk endte opp som en god og positiv opplevelse? Kanskje var det et jobbintervju, en familiesituasjon, eller et legebesøk? Det er mange situasjoner gjennom livet som leder oss til vanskelige samtaler. Noen går bra, men ikke alle gjør det. Likevel er “den gode samtalen” resultatet vi håper på og ber om. Alle relasjoner behøver den. Foreldre og barn, søsken, venner, ektepar, arbeidskollegaer osv. Jeg tror vi kan si at som regel bringer gode samtaler mennesker nærmere hverandre, og dårlige og vonde samtaler drar dem fra hverandre.

Så hva er en god samtale, og hvordan kan en øke mulighetene i å oppnå den? Jeg tror en rekke ting kan påvirke og styre en samtale enten i positiv eller negativ retning, og det første jeg tenker på er betydningen av åpenhet. Uten åpenhet tror jeg ikke “den gode samtalen” vil kunne bli en virkelighet. Det kan for eksempel være situasjoner hvor en trodde at begge parter var åpne, ærlige og gjennomsiktige, bare til å oppdage noe senere at den ene eller begge holdt viktig informasjon tilbake fra den andre. Og da blir det som virket som “en god samtale”, det motsatte. Å være oppriktig og åpen rundt egne følelser, tanker og opplevelser er et viktig steg mot å bygge et fundament av forutsigbarhet,  fortrolighet og tillit i relasjoner med andre. For du kan bare stole på mennesker i den grad de er åpne og ærlige med deg.

Men åpenhet og ærlighet alene er ikke nok. Mange har også opplevd å ha samtaler hvor andres ærlighet har såret og skadet mer enn noe annet. Ord kan såre dypt og kan skille mennesker for resten av livet. For ærlighet må også kombineres med oppriktig og ekte kjærlighet for den andre. Paulus sa til de kristne i Efesus at de skulle tale «sannhet i kjærlighet» til hverandre (Efeserne 4:15). Derfor er det like viktig med ydmykhet, omtanke og rene motiver. For med disse vil samtalen gi rom for selvrefleksjon, innsikt, endring og evnen til å lytte og lære av den andre.

Men det er også en tredje side ved «den gode samtalen» som er like viktig som de to andre, og det er Guds perspektiv. Som regel er det i hvert fall fire sider av enhver sak, og den siste er den aller viktigeste. Først er det min side av saken. Så kommer min motparts perspektiv på det hele. Deretter har vi alle de andre sine tanker og meninger, men den fjerde og viktigste handler om Guds perspektiv på saken. For vi kan være åpne og ærlige med hverandre, og vi kan ville og ønske det beste for den andre, men likevel ikke komme ut og gjennom situasjonen på rett måte. Derfor er «den gode samtalen» også avhengig av at vi søker å forstå Guds visdom og handle etter Hans vilje og plan for våre og andres liv.

Dermed kan vi summere opp med at «den gode samtalen» må i hvert fall inneholde sannhet, kjærlighet og Guds visdom. Åpenhet og ærlighet med hverandre, rene motiver og ydmyk selvrefleksjon, og viljen til å underordne oss Guds vilje og plan slik den er åpenbart for oss i Bibelen og ved den Hellige Ånds ledelse.

Menighetens «gode samtale»

Denne «gode samtalen» lengter jeg også etter å se mer av i våre kristne menigheter. At vi kan være ærlige og åpne med hverandre i en atmosfære av gjensidig støtte og omsorg, i det vi søker Guds tanker, planer og vilje for den lokale menighetens fremtid, arbeid og oppdrag.

Det er denne “gode samtalen” vi trenger enda mer av i våre vennskap, våre familier, våre menigheter, og i vårt samfunn. Det er den samtalen som legger sannhet, omtanke og Guds perspektiv som grunnlag for gode løsninger og en sterk enhet sammen.